Historier

– Jeg er så mye mer enn en psykose

- I am so much more than a psychosis

Etter en alvorlig psykose har den tidligere næringslivsinfluenseren og podkastverten Yrja Oftedahl funnet ny mening og nye perspektiver i livet. Nå bruker hun erfaringene sine til å hjelpe andre og kjempe for bedre psykisk helsevern.

Det har gått et år siden Yrja Oftedahl kom ut av psykosen som snudde livet hennes på hodet. Nå er det sommer. Solen skinner bokstavelig talt på Yrja. Hun er en kjapp tur innom Stavanger før hun setter kursen mot Oslo og nye muligheter.

– Livet er en million ganger bedre enn det var for et år siden, sier hun med et smil.

 – Det har vært en gradvis prosess å komme til et bedre sted. I år begynte jeg å få tilbake håpet og se at jeg kanskje kan få tilbake livet jeg hadde før. Akkurat nå har jeg det bra.

 

TV og podkast

Før sykdommen var Yrja kjent som en suksessrik næringslivsinfluenser. Hun laget podkasten «Powerladies» der hun intervjuet profilerte kvinner som Gunhild Stordalen, og var en ettertraktet konferansier. Hun deltok også i TV-programmet «71 grader nord».

I dag er hun i ferd med å finne en ny retning.

– Podkasten ligger brakk per nå, men jeg holder litt foredrag og jobber som konferansier. Jeg går også litt mer tilbake til sosiale medier, forteller hun.

– Jeg er ikke fullt tilbake. Det er fortsatt en gradvis prosess, så jeg tar det pø om pø og prøver å finne ut hva som blir riktig retning videre. Om jeg retter meg mer inn mot mental helse eller fortsetter i samme spor. Det må få tid til å modne seg.

 

Vil ha mer tvang

Yrja har allerede begynt å bruke sin stemme til å skape åpenhet om psykisk helse. Hun har snakket med politikere, skrevet innlegg i aviser og delt sin historie i sosiale medier.

– Jeg kommer nok ikke til å gi slipp på dette, for jeg har alltid vært en person som ønsker at folk skal ha det bra. Og her ser jeg en gruppe mennesker som blir fullstendig tråkket på, og det er bare ikke greit.

Det er noe som ikke stemmer med det psykiske helsevesenet. Yrja fikk skrive seg ut fra sykehuset, selv om hun trengte hjelp.

– For alle del, det er fint med medbestemmelse. Men når tvang er nødvendig, slik som i mitt tilfelle, skal jeg ikke kunne skrive meg selv ut og avslutte behandlingen. Det kan i ytterste konsekvens være farlig. Og man blir absolutt ikke frisk av å avbryte behandlingen.

 

Verdifulle vennskap

Når Yrja ser tilbake på den tøffeste perioden med sykdom, er det særlig vennene som sto sammen med henne da hun var innlagt, hun trekker frem.

– Jeg har vært utrolig heldig med vennene mine. Det er en håndfull som har fulgt meg. De har tatt et steg fram og strukket ut en ekstra hånd mens jeg var syk, forteller hun.

– Det har vært en helt fantastisk opplevelse. De er travle mennesker, men likevel sendte de melding og ringte meg nesten hver dag.

Selv om samtalene kunne være krevende til tider – Yrja repeterte ofte de samme tingene – fortsatte vennene å være der for henne.

– Det betydde hele verden for meg å føle at jeg hadde støtte. Det er ikke de overfladiske bekjentskapene som står igjen når krisen rammer, men de dypere vennskapene, sier hun og slår fast:

– De skulle hatt medalje og diplom.

 

Mestringsstrategier for hverdagen

For Yrja har det vært viktig å finne gode rutiner og strategier for å ta vare på sin psykiske helse. Selv om hun alltid har vært flink til å sette grenser og ta hensyn til seg selv, har hun nå enda større bevissthet rundt hva som holder henne frisk.

– Det viktigste er å lære seg å bli kjent med seg selv og sine egne grenser og behov, forklarer hun.

– Og så vil jeg fremheve fysisk trening. Det er så viktig for psykisk helse. Det har en naturlig antidepressiv effekt som faktisk fungerer bedre enn medisiner for mild til moderat depresjon. Det er viktig kunnskap å få ut.

Hun er også opptatt av å formidle at det ikke er noe galt i å ta medisiner når man trenger det.

– Veldig mange er redde for å ta medisiner fordi det er stigmatiserende, og man tenker at psykisk helse handler om mindset. Men nei, det handler om kjemisk ubalanse i hjernen, og da trenger man av og til en krykke for nettopp det. Derfor finnes medisiner, og derfor bør man tørre å ta dem.

 

Nytt syn på livet

Sykdomsperioden har gitt Yrja nye perspektiver på hva som er viktig i livet. Før hun ble syk, hadde hun oppnådd alle drømmene hun hadde satt seg som ung.

– Jeg hadde liksom nådd toppen. Så nå må jeg redefinere hva livet mitt skal bli videre. Det er egentlig det jeg jobber med nå, sier hun ettertenksomt.

En av de største seirene i tilfriskningsprosessen kom da hun for noen måneder siden flyttet inn i egen leilighet igjen.

– Jeg synes det er helt utrolig og hadde aldri trodd det skulle skje. Jeg var overbevist om at veien videre var å bo hjemme sammen med mamma og pappa. Men så i juni plutselig endret ting seg, og jeg skjønte at nå er jeg faktisk klar til å bygge mitt eget liv igjen.

 

Kampen mot stigma

Yrja er opptatt av å bekjempe stigmaet rundt psykisk sykdom. Hun mener at mye av problemet ligger i at psykiske lidelser er usynlige, i motsetning til for eksempel et brukket bein.

– Det er vanskelig å forholde seg til noe man ikke kan se. Og så har det også med å gjøre at man har for lite kunnskap. Medier, bøker og filmer fremstiller psykisk helse og psykiatri på en måte som gjør at det gjerne blir sett på som skummelt, farlig og utilregnelig. Og noe som er kronisk.

Hun påpeker at mange ikke forstår at man kan være både frisk og ha en diagnose samtidig.

– Jeg tar medisiner, og jeg har fortsatt diagnosen. Likevel har jeg ikke noen mentale problemer når jeg går på medisiner.

 

Fremtidshåp og drømmer

Yrja ser fremover, og håper at sykdommen aldri kommer tilbake. Hun er også opptatt av å få tilbake de kognitive evnene som ble påvirket under sykdomsforløpet.

– Jeg sliter litt med hukommelse og kognisjon etter det som skjedde. Min største drøm er å få hjernen min tilbake, sånn at jeg kan ha det kjekt med meg selv i mine egne tanker.

For å holde seg frisk, har Yrja klare prioriteringer:

– Jeg må ha fulle netter med søvn, jeg må trene og jeg må ta medisinen min. Det er ingrediensene jeg har for å holde meg unna sykdommen. Jeg holder meg også unna alkohol.

Til tross for alt hun har vært gjennom, er Yrja opptatt av at psykosen bare er én del av hennes historie – ikke hele historien. 

– Jeg er så mye mer enn det. Nå må jeg bare stake ut en ny retning som gjør at folk ser igjen at jeg har mye mer å by på. Jeg har jo bygd meg en plattform for noe annet enn psykose. Dette er bare en del av historien min.

0 kommentarer

Skriv en kommentar